Salme 116.7: Fall til ro igjen, min sjel,
for Herren har gjort vel imot deg!
- Noen av oss har lett for å snakke med seg selv.
- Det kan være gjennom sukk – ved opplevelse av skuffelser
- Eller at tanker former seg i sitt indre og de blir ti ord
- I blant ønsker man å ta seg selv i nakken og komme med en oppstrammende formaning.
- Forfatteren her i Salme 116 uttrykker
- Engstelse for omstendigheter som han fryktet for
- Han så ingen utvei , bare enda mer elendighet
- Begynte å ta alle sorgene på forskudd
- Han følte seg urolig og fant ingen hvile hos Gud
- Han så at Herren hadde hjulpet ham , men så det ikke klart
- Det som var godt ble overskygget med det som engstet ham
- Da begynte han å snakke til seg selv.
- Det har det godt å snakke om noe godt, f.eks om de løfter Bibelen har
- Eller begynne å takke for At Gud er god gjennom alt
- Og at Han elsker oss, selv om vanskelighetene fortsatt er der
- Da kan vi løfte frelsens beger – altså takke for Jesu frelsesgjerning på Golgata
- Begynne å si – takk at jeg er ditt barn
- Gå over til å prise Guds Navn –
- Prise Ham under alle omstendigheter?
- JA – om vi lærer Herren mere å kjenne
- Gi hele vårt hjerte til Hans omrsog
- Det gir Fred og Glede som kommer innenifra
- Og da bryter det plutselig ut takkesang
- Fordi vi ser at han er med oss gjennom alt