Disippelskap

Disippelskap

I Matt. 28. 19 leser vi: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.»

Disippel betyr å være en elev eller lærling. Dette skjer ved å bli undervist gjennom å utføre det man hører. På Jesu tid var det ikke nok bare å høre sin mester, men man hadde også ansvar for å være sammen med ham. En læremester skulle ikke bare fortelle sitt budskap, men også vise gjennom sitt liv og i sin gjerning hvordan lærdommen kunne bli omsatt i et praktisk hverdagsliv. Dette innebar at disippelen også måtte anerkjenne sin mester som leder og herre.

I Bibelen leser vi at disippelskap begynner gjennom den nye fødsel. I Apostlenes gjerninger 11. 26 leser vi at det var i Antiokia at disiplene for første gang ble kalt «kristne». I vers 21 i samme kapittel står det at de kom til tro og vendte seg om til Herren. Dette var den nye fødsel som gav dem et nytt mål og en ny Herre. Det ble en tydelig synliggjøring gjennom å handle etter hva som nå bodde i deres hjerter. De ble etterfølgere av Kristus og fikk navnet Kristne siden deres liv lignet på det livet som Jesus selv levde. Disippelliv er å bli satt i en relasjon med Gud som gjør en avhengig av Herren i alle ting.

Den nye fødselens kjennetegn ble gjenkjent ved at de ikke kunne la være å fortelle og synliggjøre hva Jesus hadde gjort i livet deres. Det skjedde først gjennom en bekjennelse og siden ved handlinger. Dette er også hensikten med det vi som kristne har fått fra Gud, å gi det videre gjennom å leve i nærrelasjon med Jesus hver dag.

Disippelskap er en prosess som varer livet ut. I Ap.gj. 11. 23 leser vi at da Barnabas fikk se hva Guds nåde hadde gjort, ble han glad, og han formante alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte. Derfor er disippelskapet grunnlagt på nåden i Jesus Kristus. Det handler ikke om å være dyktigst, mest utrustet eller størst, men det gjelder å prøve å lytte og forstå hva Gud vil. I første hånd fører det til at man gjør en reise inn i en dypere kjærlighetsrelasjon til Jesus. Det fører til et nært forhold som Jesus vil ha med oss gjennom hele livet. Alt vi gjør i livet bør ses i lys av at vi er disipler. Vår karakter blir da formet for å bevare oss ydmyke innfor Herren og Hans ord. Denne guddommelige motivasjonsfaktor har en multipliserende virkning ved at livet med Gud skal formidles videre.

Vi kan si at disippelskap har fire dimensjoner. Først gjelder det vår relasjon opp mot Gud. Vi lærer å lytte til Åndens tale og vokse i kjærlighet til Ham. Deretter skjer det en gradvis innflytelse innover i sjelslivet. Her blir både vilje, tanke og følelser tjenere for Åndens påvirkning. Disippelskapet gjør også noe med vårt forhold ut mot verden. Som troende blir man fylt med nød for den fortapte verden og får frimodighet til å vitne om sin Frelser i takt med Åndens veiledning. Og til sist og ikke minst gjennom vår relasjon med andre troende. Her påvirker Guds kjærlighet oss til å elske hverandre av hele hjertet og på den måten bygge sin menighet på jorden.