Sunne og usunne forventninger

Sunne og usunne forventninger

Tekst: Luk. 3. 15: «Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias»

Vi går alle med en viss forventning. Alle drives vi av noe og har en forventning på noe. Kanskje håper vi på en god sommer, eller vi venter på svar på jobbsøknad. Muligens venter vi på noe utenom det vanlige? Tenker at nå må vel være en løsning på de utfordringer vi har. Så leser vi avisen, og håper at det en dag må bli fred i verden. Noen har investert i aksjer og forventer oppgang på børsen. Eller at vi kikker på annonsene og håper at vi en dag kan få råd til å kjøpe det? Om ikke, kanskje gjennom å vinne i lotto?

Når vi ber til Gud har vi jo en forventning om at Han skal svare våre bønner. Og i våre bibelstudier prøver vi å finne ut når uoppfylte profetier blir stadfestet. Nå må det vel snart bli et gjennombrudd i den åndelig verden? Vi syntes at det skjer for lite, og leter etter tegn på det på nettet eller i fellesskap med andre. Kan det gi impulser til å ønske en større erfaring av Guds kraft i hverdagens hendelser for å kunne virkeliggjøre det som Gud lover i sitt Ord?

Forventning betyr ganske enkelt at man imøteser en begivenhet. Håper at noe skal skje når visse omstendigheter inntreffer. Denne forventningen bør da ikke inneholde frykt eller motvilje, men være i oppriktig glede og med en god følelse. Vi tenker ofte da på ordtaket. «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves».

Forventningens karakter kan deles i to kategorier. For det første er det usunne forventinger. De kan gjøre at vi mister det vi håper på. Gjennom de usunne forhåpningene kan vi ta gale valg og bygger deretter opp usunne tankemønstre, fordi vi ser etter feil signaler. Men med gode forventninger kan vi få erfare det vi ønsker og ber om. For ut fra sunne forhåpninger tar vi sunne valg og har mindre sjanse til å bli motløse, fordi vi beholder gleden mens vi venter.

Derfor trenger vi å evaluere våre forventninger. Hvor kommer de fra? Hvem er de rettet mot? Er det noe vi må uføre eller bør gjøre for å oppnå forventingene? Kommer de fra oss selv eller fra andre? Eller har vi kanskje hørt noe som er sagt til oss i det siste eller tidligere i oppveksten? Svarene kan avsløre om forventningene er egosentriske, loviske, falske eller påført av andre uten og har bedt om dem.

Forventningene er ofte bygd på noe som er skjedd før og som vi tror kan skje igjen. I den forbindelser kan det være at vi prøver å kopiere noe vi har gjort før og tror at bare vi gjør det på den riktige måten, vil vi oppleve det som vi forventer. Her kan skuffelsen komme. Menneskelige forventninger har ofte preg av lykkeønsker. Med delvis konstruerte forutsetninger som gjør at flaks, omstendigheter og riktige valg blir grunnlaget på oppfyllelsen av forhåpningene. Det gjør at når forventningene ikke oppnås, prøver vi igjen og igjen i håp om at en gang vil lykken ramme oss!

Den åndelige forventningen kan også ha usunne og sunne trekk. Dessverre har mange hoppet av menighetslivet på grunn av usunne holdninger. Det kan være autoritær ledelse, manipulerende virkemidler for å oppnå kontroll. Man kan ha blitt lovet store velsignelser, gjennombrudd, åpenbarelser og fremgang. I tillegg kan man ha blitt møtt med krav om sterk medvirkning, lojalitet og konkrete forpliktelser. Men når noe som er forventet ikke skjer, skaper det en gjeldsfølelse og man kan føle skyld og skam. Kanskje jeg ikke har gjort nok? Alt jeg har gjort er sikkert bortkastet?

Resultatene på erfaringer med usunne forventinger kan være depresjon, angst eller en følelse av tomhet og man kan i verste fall miste troen. Da legger skylden på menigheter og ledere som har «hjulpet» en til å ta gale beslutninger. Men heldigvis er mange blitt hjulpet i slike situasjoner, gjennom å velge så se mer nyansert på livet, slik at man klarer å forkaste det destruktive og beholde troen på Gud.

Sunne forventinger gir sunne vaner, holdninger og gleder i livet. Fordi disse forventningene kommer av at vi ser på oss selv om en del av Guds skaperverk. Vi er skapt i Guds bilde. Bibelen forteller at vi er en del av Guds legeme og står derfor ikke alene. Gud behandler oss gjennom sin nåde. Det betyr at forventningene er bygd på en relasjon med Gud som vår Far. Han vil oss det beste og har gode tanker om oss. Som fiskens rette element er vannet, og fuglens rette element er luftrommet, er våre forventningers beste element Guds kjærlighet. Her får våre følelser bevege seg i de rette omstendigheter.

Det er viktig med en rett Gudsforståelse for at vi skal finne hvilen i Gud under alle omstendigheter. Gjennom å bli fornyet i vårt sinn og innstilling forstår vi at kjærligheten fra Gud og hans omsorg vil påvirke hele vår personlighet. For da får Herren lede oss til å tenke slik som han ønsker og ville det han vil! Filipperne 2. 13 sier følgende: «For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Gjennom å bekjenne sunne forventninger, forløses gode virkemidler. Det står jo i Luk. 3. 15 at folket tenkte i sitt stille sinn, men da tok Johannes til ordet, står det i Luk. 3.16. Forventningene bør alltid ha en tid til å bearbeide våre hjerter. Det står at Maria gjemte ordene til hyrdene i sitt hjerte. Da Jesus kom til hjemmet til Lasarus, står det at Maria lot Jesu undervisning virke stille i sitt indre. David utrykker det slik i Salme 40.2: «Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop»

Gudsnærværet er et resultat av at lengtende mennesker kommer sammen og søker Herren. Hensikten med gudsnærværet er et vi skal få en smak på det overnaturlige, som løfter våre sinn og forventinger opp til Gud. Nærværet har alltid et preg av hellighet og omsorg og bringer våre liv inn i et dypere og mer fortrolig samfunn med Jesus Kristus. Da vil forventningene vokse.

Men først når lengselen og bønnene bekjennes, skjer en større forløsning og bekreftelse av Gudsnærværet i våre samlinger. Det står i Luk. 3. 16 at døperen Johannes proklamerte: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn meg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmene hans. Han skal døpe dere med Den Hellig Ånd og ild.

Sunne forventninger uttrykker tydelig det som er lovet. Johannes sin prioritering i tjenesten var å døpe med vann, altså å gjøre Guds vilje der og da. Men han visste at når hans gjerninger ble satt i sammenheng med Jesu velsignelse, skulle den Guddommelige dimensjonen komme. Derfor kan vi si at våre forventninger ikke baserer seg først og fremst på hva jeg har gjort eller ikke gjort, men på hvem Jesus er. Vi regner derfor ikke med at Jesus vil gjøre alt for oss, men realisere det gjennom oss. Det betyr at vi må gå korsveien. Og si som Johannes: «Han skal vokse og jeg skal avta».

Våre forventninger til Guds og hans løfter bør knyttes seg til behovet for Guds kraft og utrustning. «Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild», sa Johannes. Derfor vil man ofte i en sunn forventning føle seg svak i seg selv, men sterke i Herren. Vi må lære å regne med at Guds nåde er ny hver dag. Jesus sa selv i «Fader vår» at han ville gi oss vårt daglige brød. På den måten gjennomføre det vi forventer ved at vi komme inn i en avhengighets prosess til Ham. Han har hver dag noe nytt å gi oss i den grad vi tar til oss det brød han gir oss!