Oppstandelsens konsekvenser:

Oppstandelsens konsekvenser:

Lukas 24. 1-8: Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.  ² Da så de at steinen var rullet fra graven.  ³ Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.  ⁴ De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.  ⁵ Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?  ⁶ Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:  ⁷ ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’»  ⁸ Da husket de hans ord.  ⁹ Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

Dagens tekst viser oss mange viktige sannheter om oppstandelsens troverdighet og virkning hos dem som opplevde denne viktige begivenheten

Og troverdigheten vises tydelig først i deres reaksjon da de fikk høre om oppstandelsen.

Disiplene forventet ikke oppstandelsen

Noen mener at oppstandelsen var iscenesatt av disiplene selv, for å holde liv i deres religion. Men vi leser at disiplene selv var svært tvilene til Jesu ord om sin egen død og oppstandelse mens de vandret blant ham. Og at de starten gjemte seg i frykt og delvis i skam for at deres store mester nå var død og begravet. De hadde heller ikke pågangsmot eller mulighet til å flytte den store stenen som var lagt foran Jesu Grav. Ja, også kvinnene her som var på vei til å salve den døde Jesus, var bekymret for hvordan de skulle få vekk den store stenen. De hadde ingen tanke på at han kunne ha stått opp!

Videre ser vi at de så at stenen var rullet bort….

Disiplene var ikke med kvinnene, de satt tilbake på et bortgjemt sted og grublet over sin fremtid. De visste at det var satt opp ekstra vakthold av dyktige romerske soldater, som hadde kjempet for sitt eget liv om noen hadde overfalt dem for å ta Jesus. Det var nemlig dødsstraff for romerske soldater å sovne på vakt. Så det var en umulighet for disse redde disiplene å stjele Jesu legeme.. Derfor ante de nok at noe uforklarlig hadde skjedd. De gikk inn i graven pga den uventede hendelse om stenen som allerede var borte, som gav dem mot til å gå inn. De hadde nok en sterk kjærlighet og lengsel etter å oppdage hva som hadde skjedd. Dermed ble kvinnene de første som oppdaget oppstandelsen.

På den tiden hadde kvinnene en lav status og ble ofte regnet som upålitelige. Hadde det vært en oppdiktet historie, hadde de aldri bruke kvinner som viktige vitner. Derfor kan det virke rart at når Gud selv skulle bekjentgjøre sin viktigste handling på jorden, brukte disse kvinnene som vitner. Men det viser oss at Gud gjør ikke forskjell på folk, og alle er like viktige for Ham! Som vi ser videre i historien her, er vandringen mot en dypere forståelse og en levende tro, bygd på tillit til en som holder den han lover.

De fant ikke Jesu kropp, men fikk høre hans ord

Mange leter i dag etter konkrete bevis på sin tro. En synlig handling på at Bibelens budskap er sant. Da Gud selv skulle bevise oppstandelsens realitet for kvinnene, så de det ikke med en gang. Men en tom grav som gav den en undring i hjertet. Hva hadde skjedd? Men tvilen varte ikke lenge, siden de ble værende der som Jesus var blitt lagt. Da fikk de en åpenbarelse, som førte dem ett skritt videre på deres trosvandring. De møtte 2 engler som ikke gjorde et mirakel der og da, men minnet dem om ordene som Jesus hadde sagt!

Ordene til Jesus vekket deres bedrøvede sinn til glede og forventning. Plutselig skjønte de hva som hadde skjedd. Hensikten med Jesu lidelse og død ble til en levende tro om at de skulle møte ham igjen! De forstod at de ikke lenger behøvde lete blant de døde, men at de skulle på en eller annen måte få se ham igjen – levende! En tanke som aldri hadde slått dem før, og som var så overveldende at de nok forlot alle urtene og handlet spontant for å formidle dette til alle dem som nå var i sørgende tilstand og som trengte å høre denne nyheten. Det var så mye sprengkraft i denne opplevelsen, at de ikke kunne dele den med alle, bare med dem som hadde levd med ham i første omgang. De skjønte at dette kom til å bli en livsforvandlende kraftkilde for deres liv og tjeneste.

Vi leser jo videre at disiplene ikke heller trodde på de i første omgang, men først da de selv fikk erfare tilstedeværelsen av Jesus fysisk i deres samling, og høre hans ord, ble de forvandlet i sine hjerter og sinn. Da forstod de at her var en ny form for kommunikasjon som kunne forvandle deres samfunn med Gud til et daglig møte med den oppstandne Kristus.

Her er fortsatt vår utfordring i dag,

Denne relasjonen med Jesus som disiplene erfarte, er det samme samfunnet vi kan oppleve med Jesus i dag. Dersom vi vil tro, kan vi tro. Men hva skal vi tro på? Det budskapet som englene formidlet, om Jesu stedfortredende død om oppstandelse som han utførte i vårt sted. Gud ønsker å møte vår undring og lengsel med løfte om å søke Jesu av hele vårt hjerte. Overbevisningen kommer nå vi erkjenner vår egen maktesløshet til å klare å løfte oss selv opp mot Gud. I stedet for kan vi bekjenne vår avhengighet av Hans nåde og tilgivelse som veien til et trosliv som gir hvile og fred i Hans gode omsorg. Veien kan fortsatt være vanskelig, men vi har en som ha lovet å være med oss alle slags dager som måtte komme!

Ha en fortsatt god påsketid med den oppstandne Kristus som venn og kilde til liv og tjeneste