Samarbeide med Den Hellige Ånd nr 3

Samarbeide med Den Hellige Ånd nr 3

Dagens tema:

Dem Hellige Ånd ble sendt for å utruste oss slik at vi formidler Guds Kjærlighet til verden!

Guds kjærlighet er elementet Den Hellige Ånd beveger seg i! Derfor er en av Åndens virkninger at den fremhever og gir næring til kjærlighetens frukter som er nevnt i Gal. 5.22: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse». Av den grunn er det viktig å åpne seg enda mer for Åndens innflytelse. Det vil i enda større grad synliggjøre Jesu sinnelag og modne vår karakter.

Den Hellige Ånds manifestasjoner vil klart synliggjøre kjærlighetens vesen. I Rom. 8.2 står det; «For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.» Dette viser oss at Åndens lov er kjærlighetens lov, som løfter oss over syndens lov. Syndens lov har sitt bosted i vår kjødelige natur og dødens lov henter sin kraft fra lovens krav, og gjør oss maktesløse. Disse to lovene har ingen mulighet til å bringe oss i samfunn med Gud. Mens kjærlighetens lov, som gir liv og fred, har sitt opphav i Jesus forsoningsverk på Golgata. Derfor vil vårt samfunn med Den Hellige Ånd og fylden av Hans kraft gjøre Guds rike synlig på mange måter gjennom våre liv.

I Ap.gj. 2.44 leser vi at alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. Her synliggjøres hvordan Den Hellige Ånd viser kjærlighetens vesen gjennom fellesskapet. Og dette fellesskapet fungerte tross av store forskjeller i kultur og generasjoner gjennom at den sterke styrket den svake. De ble også fysisk knyttet til hverandre gjennom daglige samlinger, enten i hjemmene eller på tempelplassen. For det tredje ble det forløst nye lovsanger og sterke lovprisning til oppbyggelse og til ære for Gud og hans rike. Til slutt ser vi at dette fellesskapet som var grunnlagt på et sterkt Åndsnærvær, skapte grobunn for harmoni og styrke, som holdt dem sammen tros motstand utenfra. Paulus skriver i Efes. 4. 3» Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen».

Kjærlighetens vesen ble også åpenbart gjennom det sterke bønnelivet de første kristne var preget av. Da disiplene ble kastet i fengsel og kom ut igjen leser vi i Ap.gj. 4.24 deres frimodige bønn: «4.24: Da de andre hørte det, forenet de seg alle i bønn til Gud … Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. 30 Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn.»

Disiplene kunne ha krevd hevn, straff eller fordømmelse, men de lot Herren virke utfra Hans kjærlighet og nåde. De regnet med at Guds kjærlighet stod som en mur rundt omkring dem, fordi de visste at han kjente til alt som skjedde. Og da de igjen gikk ut igjen for å forkynne på tempelplassen, var det evangeliet om frelse og forsoning som var hovedbudskapet. Og det ble stadfestet med legedom og under, på tross av forfølgelse og hat. Disse handlingene virket som såkorn i Guds rike og hundrevis kom til tro på Gud midt i motgangen.

Vi ser også at den Hellige Ånd synliggjorde kjærlighetens vesen gjennom troskap tross motstand og prøvelser. Disiplene fikk sterke advarsler fra Øverstepresten og svarer at « vi er vitner om alt som er skjedd, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham». Kjærlighetens vesen som styrkes gjennom Åndens fylde gjorde disiplene frimodige gjennom en klar bekjennelse av hvem de trodde på og deres sterke kjærlighet til Kristus. Det står i Ap.gj. 5 42 at de ikke lot seg stanse, men fortsatte å forkynne både i husene og på tempelplassen evangeliet om at Jesus var Messias som de hadde ventet på.

Gjennom disiplenes liv ser vi også at Den Hellige Ånd formidlet Guds kjærlighet gjennom en helhjertet tjeneste. Kjærlighetens sinnelag var klart prioritert i valget av de første diakonene eller menighetstjenerne. Deres karakter og erfaring av Åndens liv var avgjørende. Kristus bor i oss, og denne forening blir mer og mer synlig gjennom en avgjort etterfølgelse av Kristus og lydighet mot hans Ord. Modenhet er viktigere en entusiasme. Åndelig klarsynthet er viktigere enn store drømmer. Lederrskap bygges over tid, og er grunnlagt på den vi er! Det er karakterens ekthet som gir pålitelighet og troverdighet. Karakteren sitter i menneskets indre holdning. Den gjenspeiles i hvordan man ser på sitt medmenneske og måten man lytter til andres nød på.

Kjærlighetens vesen har evnene til å gjennomsyre alt i denne verden. Alt det synlige har sin opprinnelse i det usynlige. I kjærlighet til de lidende la apostlene hendene sine på de syke og formidlet Åndens nådegaver videre. De hadde den samme innstilling som da disiplene fikk beskjed av Jesus om å dele ut det brødet han velsignet til de 5000 som trengte det.

Vi ber derfor til Jesus om en enda større fylde og avhengighet av den Hellige Ånd som vi ser vil synliggjøre Guds kjærlighet på en enda sterkere måte gjennom den kristne enhet, gjennom bønnene, gjennom vår troskap og gjennom vår tjeneste for Gud.